torsdag 29. november 2012

Om å bestige fjell ...

Om å bestige fjell...

Som du sikkert veit har eg fått god hjelp til ei livsstilsendring på Røros rehabilitering Dei har vist meg vegen til eit nytt og veldig mykje bedre liv! Eg har gått ned over 50 kg... og veit du? Det er faktisk  ganske stor forskjell på den kroppen eg har no, versus den eg hadde. Denne lystrar... når eg tenkjer dans, ja så dansar eg... og når eg tenkjer spring... ja jammen kan eg springe! Fantastisk!!! <3 Eg byttar ALDRI ut den nye kroppen mot den gamle! 

Då vi var på Røros i februar, snakka ein gjeng om at vi skulle prøve å bestige Snøhetta ved neste opphald som skulle vere i august.

Mange av oss på Røros har lavt sjølvbilde. Ein maglar trua på at ein kan noko... eller kan klare noko.. kanskje noko som er sjølvsagt for alle andre.... Og at ein ikkje vil utsette seg sjølv for det nederlag som det er å ikkje meistre....



Mange spørsmål melde seg....Ville vi klare det? Kom turen til å verte for tøff? Ville vi måtte snu før toppen? Ein mister litt trua på seg sjølv, og fleire som i utgangspunktet hadde planer om å vere med trekte seg... Vi var tre som for avstad for å prøve.... 



Vi fekk ein fantastisk flott opplevelse! Ur og atter ur... men du og du for ei utsikt som møtte oss når skodda letta medan vi var på toppen! Vi såg mot Jotunheimen og alle 2000 metertoppane der.... Eg fekk ein følese av å vere på toppen av verda!
Det var heilt ubeskriveleg!!! FOR ein følelse! 

Er det ikkje litt slik med livet også? Ein skal bestige mange "fjell" Og ofte må ein igjennom ein kamp og ein strid... klatre over nokre berg med vanskelegheiter og hoppe frå bekymring til bekymring.... men der framme.... der på toppen... der  oppe ventar verdas flottaste ¨"utsikt"...? 

Jennifer Gale seier det så flott:

"The  challenges you are facing right now may seem to be too big to overcome.
Trust in yourself, have faith in the process. 
Breathe.. and take just one step followed by another, and another,
and you will conquer your montain.... "

Eg nådde Snøhetta utan problem :)... 

Eg reknar med at du som meg har  andre "fjell" som skal bestigast... Men det klarar vi med glans!!! Vi får begynne med eit steg... eit steg i gongen mot målet...det skal gå fint det! :) Sant?!? 

God klem frå fjellgeita <3 










onsdag 28. november 2012

Når en dør lukkes...


Dagens god-ord:


"Når det lukkes en dør, bør det alltid åpnes en champagneflaske
så åpnes et vindu "


mandag 26. november 2012

Et lite livsteikn...



Det har storma noko voldsomt rundt meg sidan sist. Det vart ein laaaaang omveg. Men no trur eg at eg er på rett veg. Iallefall på veg til rett veg. 

Eg har vore igjennom store endringar i livet... Nokre sjølvvalgte og andre slett ikkje.... 
Sidan mai i fjor har eg vorte skilt, solgt mitt herlige Lønnetun, flytta, fått meg ein fantastisk kjæreste, mista mamma mi, gått ned over 50 kg, vore i stor sorg, og vorte dumpa av kjærasten medan eg hadde det som verst....

Då var botnen nådd... Eg kunne ikkje kome lenger ned. Eg hadde meg nokre veker då magen var like uroleg som like før eit tannlegebesøk der ein veit at ein skal blombere... Og eg vart  deperimert... Eg trur eg var heilt i sjokk over det heile.... Eg unner ikkje min verste fiende å oppleve dette (om eg hadde hatt ein då ;) 

Men no har humøret kome attende! Heldige meg som er velsigna med eit lett humør. Eg klarar å sjå lyst på livet igjen... Livet vart slett ikkje slik eg verken hadde håpa eller drøymt om... eg skulla så gjerne ha vore forutan tap på tap... men slik vart det ikkje... og eg kan ikkje bestemme korleis andre skal verken føle for meg eller behandle meg. Men eg kan bestemme meg for korleis eg vil takle det! Og øve meg på å stå sterkt i eigen kjærleik! Det er opp til MEG! 

"Ikke tråkk på meg, når jeg ligger nede, 
da har jeg det ille nok allerede
ikke snakk stygt om meg, når du tror jeg ikke hører
Det vil før eller senere nå mine ører.
Aldri undervurder meg
Jeg er ikke så svak som du tror
Jeg kan hvis jeg vil eller må bevise
At styrken min, den er stor" (Anita)

Ja, STYRKEN ER STOR! For eg ser kor heldig eg er! Eg har klart å gå ned over 50 kg! Eg har fått eit nytt liv!!  Eg er priviligert... eg er mamma til verdas kjekkaste gut, eg har ein snill snill hund som alltid er villig til ein tur. Eg har anna familie og venner som er gull verdt! Og det vert spennande å sjå kva som ventar rundt neste sving... Eg har på følelsen at det er noko heilt fantastisk...vidunderleg.... hærleg.... :) Ja... eg har det på følelsen <3 

Vi bloggast! 

God klem frå Elisabeth <3